Det er en trend, sier Human-Etisk forbund i Vest-Agder, at Kristiansand bygger ut private skoler og
barnehagealternativ, hvor kristne organisasjoner er driftere.
For veldig mange foreldre er det ikke et alternativ å velge
en barnehage som har sterkt fokus på religiøs utfoldelse. Alternativene blir
derfor færre når det legges ned små offentlige barnehager til fordel for store
private barnehager som drives av en aktør med et religiøst ståsted. Det kan til
og med oppleves diskriminerende.
Jeg synes dette er et godt eksempel på at markedskreftene ikke
er en pådriver for å gi valgfrihet i barnehagetilbudet, slik Høyre og Krf
hevder at det er. Det er flere
interesser der ute enn å holde bunnlinja og være en del av et helhetlig tilbud.
Slik det framstilles i dagens artikkel er det helt klart at kristne
organisasjoner er en av de aktørene som har størst drivkraft til å utfordre det
offentlige tilbudet i Kristiansand.
Høyres representant i oppvekststyret har selv moderert
valgfrihetsbegrepet sitt. «i følge regelverket har alle barn rett på barnehageplass
i kommunen, og det står ingenting om at dette skal være en kommunal barnehage»
sier Mette Roth. Plutselig handler det ikke om valgfrihet og det å kunne velge
i innhold og kvalitet?
Jeg er av den oppfatning at vi aldri hadde klart oss uten
private barnehager for at vi skulle oppnå full barnehagedekning. Men det har
samtidig vært viktig at det offentlige henger med i bygging og tilbud av
barnehager. Det må de for å sikre et forutsigbart og stabilt tilbud og , ja
nettopp, sikre valgfriheten.
Høyre i Kristiansand har den siste uke vist at de har gitt
mye til Krf i budsjettforhandlingene. De har for det meste gitt etter for Krf
sitt behov for å støtte religiøse institusjoner og foreninger. Når Krf får så
sterkt gjennomslag på dette punktet så er det tydelig at det går på bekostning
av valgfriheten til byens tjenestemottakere og alle de 83,5 prosentene i
Kristiansand som ikke stemte KrF ved forrige valg.
