Et Stor-Kristiansand

Min holdning har alltid vært at vår kommune kan tjene på en kommunesammenslåing når det gjelder en del tjenester. Det gjelder først og fremst innen helseområdet og innen spesialisttjenester som barnevern. Jeg har likevel vært skeptisk til de demokratiske modellene, som ingen utredninger har giddet å bry seg om, som ikke ivaretar godt nok det lokale nivået.

Flotte Lillesand kontra Lillesand Høyre

Det kan se ut som om ordføreren forveksler Lillesands omdømme med Lillesand Høyres omdømme. En lett feil for Høyre å gjøre kanskje, men likevel viktig å vite forskjell. Lillesand er en flott by og kommunen  har et godt omdømme. Men det må ikke forhindre politikere i å snakke om utfordringer. Høyre kan ikke komme utenom varselet om å bli ROBEK listet. Som leder i KS Agder vet Thomassen så mye om  kommuneøkonomi at han er fullstendig klar over at Lillesand kommune har kommet i en meget alvorlig økonomisk situasjon. Dersom kapteinen i byens største politiske parti skulle tro noe annet er situasjonen enda mer alvorlig.

Arbeiderpartiet har verken sagt eller skrevet at Arbeiderpartiets alternative budsjetter hadde gjort hele økonomien i Lillesand annerledes. Det hadde vært litt bedre med Arbeiderpartiets budsjett for 2014,men ikke radikalt annerledes. Vi har likevel påpekt at det partiet som har et tilnærmet rent flertall er partiet som har verktøyet for å ta de nødvendige, kanskje til tider upopulære, grep.
Dette har ordfører fått svar på direkte fra talerstolen og sist fra Helge Røed i innlegg i LP.

Men så, hva med økonomien fremover? Det er mange grep Lillesand kommune må ta. Det viktigste for det neste bystyret tror jeg er at det etableres en felles, bredt forankret, avtale som gjelder for hele 4 års perioden. Det er viktig med langsiktige og konsistente valg i forhold til avsetning av fond, bruk av buffer i budsjettene og en bindene enighet om å ikke øke driftsbudsjettet. Arbeiderpartiet skal , slik vi gjorde da vi fikk en alvorlig situasjon i vår, ta sin del av ansvaret for å få en bredes mulig forankret løsning. En 4 års plan hvor alle partier i bystyret blir involvert  ville være et første og viktig skritt for forutsigbarhet for ansatte og tjenestemottakere i Lillesand.

Det er ikke Arbeiderpartiets oppgave å arbeide med Høyres omdømmebygging. De valg vi tar i bystyret gjør vi  fordi vi tror at det vil være til beste for folk i Lillesand


innlegget er trykket i Lillesandsposten 14. august og er et svar på spørsmål fra ordfører om vi i Lillesand AP er med på å bygge Lillesands omdømme.

Eiendomsskatt – ikke ideologi men en nødvendighet

Det kan oppfattes som om Høyres Birger Gauslaa i sine innlegg i avisa tror det er en lokalpolitisk ideologisk forskjell mellom dem som tyr til eiendomsskatt og ikke. Gauslaa kan bare snu hodet sitt rundt til andre Høyrestyrte kommuner, for eksempel Kristiansand, for å se at hans egne partivenner er mer ivrig på inndragelse av eiendomsskatt enn Lillesand Arbeiderparti.

Under Høyres styre i Lillesand har vi nå en økonomisk situasjon som er en sterk trussel mot våre felles velferdstjenester.  Det er grunnen til at en økning av eiendomsskatten skulle være nødvendig.

Vi har ingen penger på bok, vi har ingen sikkerhetsmargin i budsjettene, høy gjeld og sviktende 

inntekter. 

Våre felles velferdstjenester må sikres. Arbeiderpartiet vil ikke øke driftsutgiftene, men vi må bygge opp en sunn økonomi slik at vi i de neste årene, og framover, har råd til uforutsette utgifter, slik som sviktende skatteinntekter eller økte pensjonskostnader. Kommunen er også en kommune i vekst og har behov for investeringer i infrastruktur rundt våre velferdstjenester. Vi må i tillegg investeringer i kompetanse, spesielt med tanke på helsesektorens fremtidige utfordringer.

Lillesand AP velger å øke eiendomsskatten fremfor, slik Høyre kommer til å gjøre, å fjerne bunnfradraget. Høyres versjon er like fullt en økning i skatt for folk i Lillesand men den er mer usosial overfor dem som har aller minst.  Vi velger å skjerme dem som har minst, fremfor å skjerme dem som har aller mest.

Skulle ikke Birger Gauslaa forstå vårt program hvor vi går for en moderat økning av eiendomsskatten så kan jeg bare vise til de to siste budsjettene hvor vi har foreslått økning med en promille. Der ligger også en begrensning i loven at man ikke kan øke mer enn to promillepoeng hvert år. Formuleringen «moderat» henviser til at vi ikke ønsker å benytte oss av maksgrensen. I tillegg ønsker vi å fortelle våre velgere at dette verktøyet kun skal brukes når det er absolutt nødvendig.

En kommune kan over tid bygge seg opp en god økonomi slik at man ikke lenger behøver eiendomsskatt.  Men slik er det ikke i Lillesand pr. dags dato. Vi er en av landets kommuner med dårligst økonomi. Dette er en trussel mot våre felles velferdstjenester.

innlegget sto også i Lillesandsposten fredag 7. august