Når skal vi prate politikk?

Jeg har vært leder av Agder Arbeiderparti i 3 år. Med to unntak har telefoner fra rikspressen til meg ene og alene handlet om å få en kommentar om kritikk til Arbeiderpartiets ledelse eller indre liv. Er jeg god nok til å svare blir jeg ikke sitert.

Som sørlending ser jeg jo at politikken til regjeringen ikke er rett medisin for min landsdel. Min landsdel har hatt 10 år uten økonomisk vekst. Vi har alt for mange utenfor arbeidsliv og skole.  Kurven for unge uføre, i motsetning til resten av landet, stiger. I næringer hvor vi tradisjonelt har stått sterkt i vår landsdel, prosessindustri og leverandørindustri offshore, ser vi nå at nedgangen rammer oss særskilt. I en tid hvor omstillingsmuskelen bør bygges, har ikke regjeringen svar til oss i sør.

Derfor stiller jeg til valg da. For å være et alternativ til dagens politikk. Motivasjonen ligger nettopp i det, at Høyre ikke har svart på hovedutfordringen som Agder har. Vi har ikke nok jobber. Jeg vil ha en aktiv regjering som våger å satse spesifikt på en næring der hvor min region har et naturlig fortrinn. Jeg vil at vi skal legge til rette for at kraftkrevende industri som satser på bærekraftig grønn produksjon skal stimuleres særskilt. Og jeg vil jobbe for at nettopp vårt naturlige fortrinn her sør, den grønne vannkraften, ikke selges til Europa men brukes her lokalt til grønn industri og lokale arbeidsplasser. Både nasjonalt og regionalt er dette en politisk skillesak.

Det er helt åpenbart at Arbeiderpartiet og Høyre har forskjellig næringspolitikk. Arbeiderpartiet tror på en aktiv stat som setter rammebetingelser for at bedrifter kan vokse. Høyre tror på den usynlige hånd. Arbeiderpartiet tror på aktivt statlig eierskap der hvor det utløser arbeidsplasser og sikrer fellesskapets ressurser. Høyre tror ikke på staten som en god eier. Arbeiderpartiet bruker formueskatten til å sikre små forskjeller mellom folk mens Høyre tviholder på troen om at det er eneste middel for vekst.

Forskjellene mellom politikken betyr mye for folks hverdag. Og det betyr mye for Agder hvem som styrer landet.

I går ringte det tre nasjonale medier til meg. I en slags illusjon drar jeg fram notatblokka og skriver ned mine viktigste politiske saker. Men hva spør de om? Hva mener du om Jonas? Hva mener du om underholdningen på AUF samling i sommer. Hva mener om stemninga i partiet nå?

Det er jo åpenbart at det er politikers jobb å få fram det politiske budskapet. Men som lokal fritidspolitiker løper jeg i oppoverbakke. For, tro meg: ikke en eneste journalist i Oslo er interessert i hva jeg har å si om politikk. Når de midt i en pandemi med lys og lykter leter landet rundt om interne forhold i et opposisjonsparti, for å finne en flik av egen forestilling, klarer jeg ikke helt se at de fullfører oppdraget som den fjerde statsmakt er satt til.

Men jeg lever i håpet da. Som journalisten fra NRK sa etter å ha hørt mitt hjertesukk om hennes Jonas-spørsmål; "håper du tar telefonen neste gang da, kanskje jeg ringer for å spørre om politikk"...

innlegget er trykket i en litt redigert for i VG sin papirutgave 16.januar 2021