Fra deltid til heltid?

Lørdag 24.mai hadde Lillesand kommune en stillingsannonse i Fvn med 9 stillinger. Ingen av disse stillingene var utlyst som fulle stillinger. Samme dag var det et stort oppslag i Aftenposten om dårlige levekår på Sørlandet og, da spesielt kvinners, svake tilknytning til arbeidslivet.

Rapporten som Aftenposten henviser til forklarer dårlige levekår og høy trygdemottakelse med kvinners svake tilknytning til arbeidslivet. I tillegg stiller den spørsmål ved om det er kulturen på Sørlandet som forklarer kvinners manglende deltakelse i arbeidslivet.

Problemstillingen har Sørlandet beskjeftiget seg med siden Helge Røeds rapport «Det sure liv på det blide Sørland» og har blant annet resultert i store fond, en felles Regionplan og massiv forskning; alt med tanke på å forstå og forbedre disse levekårsvariablene. Og årsaken er sammensatt, det er både kultur og næringslivsstruktur og tallene og problemstillingene varierer sterkt mellom by, land, kyst og innland.

Men en ting er sikkert. Kvinner på Sørlandet har svak tilknytning til arbeidslivet. At likestilling er et godt middel for bedre levekår har bred enighet og kommunen har derfor et omforent mål om at man bør jobbe mot å få flere i heltid.  Svak tilknytning til arbeidslivet, for begge kjønn, har sterk sammenheng med dårlige levekår og høy andel uføretrygd.

Når vi har en så felles oppfatning om at dette er veien å gå så må handling i hverdagen være i tråd med dette. Hvilken bevissthet ligger det bak helgens utlysning? I hvor stor grad har de forskjellige avdelingene gått sammen om å prøve å få til større stillingsbrøker?

Lillesand kan ikke gjøre alt. Men noe, og det mest åpenbare, burde vi klare.