Polarisert debatt om mangfold i arbeidslivet

Faksimile fra Ukeavisa Ledelse 13.05.13

Å hevde at også kvinner må ta sin del av ansvaret, i praksis, for å oppnå et mål om økt yrkesdeltakelse blant kvinner oppfattes av Lillesandsposten som en brannfakkel. I tillegg oppfattes det av FrP som en innblanding i enkeltindividets rett til selvbestemmelse og av KrF som et angrep på et ikke-problem.



Manglende mangfold i yrkes- og samfunnslivet her i Lillesand bør tas mer seriøst enn at det skal bringes inn i et polarisert kosmos hvor absurde slutninger trekkes av helt ukontroversielle uttalelser.
Når Signe Ann Jørgensen (SV) hevder at også kvinner bør ta ansvar for å øke yrkesdeltakelsen blant kvinner så er ikke det kontroversielt. Det er åpenbart. Alle; politikere, arbeidsgivere og samfunnsborgere skal ta det ansvaret.  I tillegg burde ikke gapet mellom kvinner og menns tilknytning til arbeidslivet være så stort, helt uavhengig av hvor mye og hvem som enkeltvis, helt eller periodevis, velger å nedprioritere yrkeslivet.

Refleksen aktiveres raskt i FrPfoten når SV snakker om ansvarliggjøring og medborgerskap. Responsen er vel nærmest obligatorisk. Men sett fra et overordnet samfunnsperspektiv er det helt greit å si at kvinner på Sørlandet bør ha større yrkesdeltakelse. Det konstaterer Regionplan Agder 2020. Det gjør også Lillesand kommuneplan og nå sist vedtatt, strategisk næringsplan for Knutepunktet. Høy yrkesdeltakelse blir sett på som et gode både for rekruttering av arbeidskraft, for et mangfoldig arbeidsliv, for god tjenesteyting og for den enkelte selv.

41,2% av kvinner i Lillesand jobber deltid. Og er de slik som kvinner ellers i landet er det en stor gruppe av dem som gjør det frivillig. Det vil si at de utgjør en betydelig arbeidskraftpotensiale, som er et viktig moment for helse- og omsorgsektoren Årsakene til frivillig deltid er mer sammensatt enn at det er valg basert på egen økonomi og familiesituasjon. Arbeidsform og arbeidstidsordninger betyr en god del. Skille mellom frivillig og ufrivillig er ikke nødvendigvis så klart.

Det finnes viktige spørsmål knyttet til frivillig deltid. Av positive konsekvenser kan man peke på bedre balanse mellom familie og arbeidsliv og mindre stress, eller at arbeidstakeren har andre interesser. Men frivillig deltidsarbeid kan også ha negative konsekvenser for arbeidstakeren selv, for kollegaer, for kvaliteten på tjenesten. Dette har vi erfart i egen organisasjon.

Å ønske, og å ha som mål, at folk skal ha sterkere tilknytning til arbeidslivet er ikke en svekkelse av individets valgfrihet eller svekkelse av muligheten til et familieliv. Norsk likestillings- og familiepolitikk har jo nettopp dreid seg om å finne løsninger som sikrer deltakelse på begge arenaer som f.eks raus barselpermisjonsløsning for både kvinner og menn og rettigheter til å jobbe redusert i småbarnsperioden. I tillegg tilrettelegging av barnehageplass for alle som har behov for det i tillegg til at vi også har kontantstøtte for de som heller vil være hjemme. Altså har vi etablert et ”ja, takk – begge deler”.

Slik kan vi få både et mangfoldig og fleksibelt arbeidsliv – og et trygt og godt familieliv.