Hvilken makt er det viktig for de lokale folkevalgte å ha?

Det har vært en valgkampsak for Høyre og deres maktallianse at politikere skal få mer makt i Lillesand. I realiteten har det vist seg å være synonymt med at formannskapet skal ansette kommunalsjefer.

Vi reiste kritikk mot selve endringen fordi vi lyttet til argumentene fra ansatte og rådmannen. Og vi har lest forslag til ny lovtekst fra Høyre og FrP som setter klarere grenselinjer mellom administrasjon og politikere. Men den mest spennende diskusjonen er egentlig hvilken makt det er viktig at de folkevalgte rår over.

For meg er forslaget fra Høyre en tydeliggjøring av den reaksjonære politikken som føres av det ledende politiske miljøet i Lillesand. Både KrF, FrP og Høyre er for individuell frihet, ideologisk sett er de for minst mulig offentlig inngripen i mennesker liv og de er sterke meningsdannere mot byråkratisering. Men som aktive operative lokalpolitikere er de svært detaljstyrende ovenfor fagpersoner og administrasjon.

Lillesand kommune, og kommunenorge generelt, har forandret seg kraftig de siste 30 årene. I tillegg til at politikerne skal sørge for økonomisk kontroll og være en garantist for at lovpålagte tjenester blir levert til innbyggerne, så har de også fått en utviklingsrolle. Vi har store endringsprosesser på gang f.eks innen helsetjenester – Vi må kunne klare å bruke ny teknologi, bygge og jobbe smartere, for å klare å betjene samfunnets behov for helsetjenester fremover, spesielt innen eldreomsorgen. Lillesand kommune er også en relativt stor kommune, kloss opp mot et regionssenter, som stiller krav til samarbeid og helthetlig regional tenkning. Hvordan vi selv har spilt oss ut av rollen som en reell påvirkningsaktør i bymiljøavtalen sier noe utfordringene vi står ovenfor.

Foruten Sundtofts krumspring har Høyre har hatt ordførerstolen i Lillesand uavbrutt siden 1976. Arne Thommassen har sittet i over 13 år. Velgerne og samarbeidspartnerne i FrP, pensjonistpartiet og KrF har gitt ham en politisk plattform som gir liten politisk motstand. Når da ting ikke går på skinner, når det blir stilt spørsmålstegn ved økonomi, spesifikke valg og generelle retningsvalg, kan ikke Høyre klage på sine politiske meningsmotstandere. Som svar på denne utfordringen lager Høyre en egen politisk motstander i administrasjonen. Det er administrasjonens feil dersom noe har gått galt. Når Høyre da fremmer forslag som innskrenker rådmannens handlingskraft fremstår det som et forsøk på å fremstille seg selv som et handlingskraftig opposisjons- og ombudsparti - og ikke som et ansvarlig maktparti.

 Ordfører, med varaordfører på slep, bør slutte å gi grobunn for mistillit til administrasjonen. Det er deres ansvar at rollefordelingen mellom administrasjon og politikere blir forstått og fungerer optimalt. Å politisere ansettelser gir heller ingen endring som har betydning for befolkningen.  Selv aktive Arne bør ha nok å gjøre på om han velger å konsentrere seg om å være en mer helhetlig, konsekvent og forutsigbar utviklingsaktør. Arbeid med å få gode utviklingsplaner, regionalt samarbeid, en god gjennomførbar plan for fremtidens eldrehelse, og utvikle gode oppvekstkår for alle barn i Lillesand  - alt dette gir nok av utfordringer for oss politikere. Det er i dette landskapet verdivalgene ligger.