Ett Agder - men på feil spor?

Diskusjonen om ett Agder er fortsatt en diskusjon hvor tilhengere av det ene eller det andre prøver å overbevise om sitt primærstandpunkt. I skyggen av dette mister vi den gode diskusjonen om HVORDAN man best mulig kan organisere en slik region.

Selv er jeg i et lokalparti som har jobbet for Ett Agder siden 1962. Verken jeg eller lokalpartiet mitt har endret holdning til at et samlet Agder vil være til fordel for innbyggerne i hele regionen. Jeg tror likevel det finnes flere muligheter å organisere en slik felles region på. Mest av alt skulle jeg ønske at en felles avtale i større grad problematiserte, adresserte og forsøkte å reparere på skismaet mellom Kristiansand og Arendal.

Utredningen og avtalen som er lagt fram fra forhandlingsutvalget til Region Agder er en tykk lefse som omhandler mulighetsrommet til en felles region på Agder. Leser man hele utredningen vil man kunne se at flere alternativer til organisering av en ny felles region er diskutert. Noen totalt forkastet.

Et av forslagene som dessverre har fått stemoderlig behandling er Aust-Agder fylkesordfører sitt sekundærforslag om at fylkesstaten kan ligge i Vest-Agder og fylkesadministrasjonen i Aust-Agder. Dette er et forslag som i større grad ville fått en positiv mottakelse i Aust-Agder. 

For de av innbyggerne som i det hele tatt er opptatt av fylkespolitikk, eller fylkeskommunal drift, så er det vel kjent at personer øst i regionen er mer skeptisk til sammenslåing enn personer i vest. Dette burde en avtale om sammenslåing reflektere.

Sist gang en avtale var forhandlet frem, hvor fylkesordfører fra Arbeiderpartiet i øst faktisk sa ja, så stemte befolkningen nei. Da er det rart at forhandlingsutvalget ikke har lagt seg mer i flid med å lage en bedre avtale – som kunne lokket frem en positiv holdning i befolkningen – i større grad enn sist.

I tillegg så er det den evige såre kampen Kristiansand mot Arendal. Den er så sår at flere mener at den ikke en gang bør nevnes i arbeidet med avtalen for å ikke skape større splid.  Men nå må man rive av plasteret og la det stå til. Det blir ingen god avtale – eller full enighet om en avtale – dersom ikke avtalen direkte resulterer i en større raushet og tillitt mellom Kristiansand og Arendal. Å overlate fylkesadministrasjonen til Arendal hadde vært en god start på forsoning.

I større grad enn ved forrige avtaleforhandlinger er det kommet ytre omstendigheter rundt organisering av fylkeskommunen som er av stor betydning for om avtalen blir god eller ikke. Selv om mange av oss skulle ønske, meg iberegnet, at dette bare handlet om en fusjon mellom Agderfylkene, så omhandler den i stor grad også om en nasjonal regionreform.

Vi har en minister som på den ene siden så inderlig ønsker seg store regioner men som på den andre siden ikke evner å gi noe som kan være med på å skape gode og forutsigbare avtaler.  Kommunalminister Sanner har verken klart å gi signaler, arbeidsoppgaver eller statlige arbeidsplasser som mat inn i forhandlingsprosessene.  Det er ingen drahjelp fra Sanner. Samtidig har vi her i vår region en Fylkesmann som ønsker å gjøre seg interessant ved å ikke ville si hvor de ønsker å ha sin administrasjon. Hvorfor kan ikke Fylkesmannen være klar og tydelig og en forutsigbar aktør rundt forhandlingene?

Det er utrolig naivt å tro at hver og en fylkeskommune, og hvert og ett forhandlingsutvalg, på tvers av all nasjonal partipolitikk skal klare å tegne et nytt nasjonalt fylkeskart. Men vi ser det over hele landet, at usikkerheten brer seg, og at alle prøver å posisjonere seg i spillet. Noen ser for seg rene sammenslåinger av felles kultur og geografiske områder. Mens andre har store visjoner om nye mega-regioner som setter føringer for et helt nytt fungerende regionalt forvaltningsnivå. Kaoset er komplett.

I kompleksiteten av sammenslåing og regionreform kan man spørre seg om flertallet i Agders forhandlingsutvalg har tatt for lett på oppgaven. Har de tatt skepsisen i øst på alvor? Eller er de så ivrige til å nå et etterlengtet politisk mål at de i innspurten glemmer stil og teknikk?

Slett arbeid kan ofte fungere kontraproduktivt. I stedet for en etterlengtet sammenslåing kan Ett Agder entusiastene ha beredt grunnen til en splittelse av Agder til fordel for spill om Rogaland versus Telemark og unaturlige mega-regioner. Av og til kan du bli så ivrig og fremoverlent at du tipper over og går rett på trynet.

innlegget trykkes i Agderposten mandag 31.oktober 2016