Playboybroderier på 8.mars

Erlend Helling Larsen er født i Oppegård og har heldigvis  - og naturligvis – flyttet hit til oss i Lillesand. Hans utdannelse er fra Oslo Tegne og Maleskole, UIO-kunsthistorie og fire år (BA) på Gerrit Rietveld Academiet i Amsterdam.

Han har blant annet vært assistent for kunstneren Joshua Neustein  og har bak seg et lengere stipendopphold i Tyskland.

Han representerer stor kunstnerisk bredde og arbeider med broderi, skrift, tegning,

grafikk, video og installasjoner. De siste års utstillinger av Erlends broderiarbeider blant annet på  KODE i Bergen og Kunstindustrimuseet i Oslo som en del av utstillingen Nålens Øye. Disse har han fått mye nasjonal oppmerksom het på.

 
På 8.mars arrangerte kunstneren et sykurs hvor vi alle fikk anledning til å brodere på Playboybilder. Jeg var så heldig å få holde en innledning til kurset. Det er litt annerledes å lese en muntlig innledning enn å høre på. Men jeg håper likevel det kan formidle noe av innholdet og stemningen fra sykurset på 8.mars:

 

"Jeg har aldri lagt skjul på på at Erlend er en av mine favorittkunstnere. –  men altså – jeg må innrømme at jeg ikke umiddelbart liker å hvile øyet mitt på Erlends Broderier – fordi jeg umiddelbart ikke er så personlig fasinert over nakne damer – selv ikke når de med en kjærlig hånd er påsydd – i alle fall en tråd.

Feministen i meg elsker jo selve prosjektet – det er nesten som jeg er litt lei for at jeg ikke fikk gjort dette selv i min mest sinte og aktive tid på universitetet – å gå på sykurs hos Erlend å sy klær på pin-up damene. Gjerne med en ekstra tykk rød ulltråd.

Disse bildene er jo ved første opplevelse veldig tydelige i sitt budskap (for meg)  – men når jeg nå har brukt mer tid på Erlend – og faktisk turd å hvile øyet mitt litt mer på bildene, så blir det alltid mer og mer komplekst.

Jeg har tenkt mye over hvorfor valget er landet på Pin-uper i Playboy. Hvorfor ikke rene pornografiske bilder – de trenger jo Erlends broderier mye mer? De bildene vi ser foran oss her, mange av dem er jo veldig vakre. Og de kunne like godt fungert som en hyllest til kvinnekroppen. Og ja, jeg vet jo at det er mange som allerede hyller disse bildene. Det viser jo salgstallene. Men jeg tenker at de gir en god porsjon ambivalens, tatt historien og samfunnet i kontekst. De er både vakre og stygge.

Ulrikke Falch, en ung feminist fra tv-serien Skam, sa på lørdag på Lindmo at hun ville være med på å fjerne stigmaet rundt feminisme. Hun mente at historie og kulturforståelse kunne lære oss mye om skeivfordeling mellom kjønnene. Og at, selv om at skeivfordelingen ikke er lik i dag, så hjelper historien oss med å forstå de kulturelle utrykkene rundt oss. Hun snakket blant annet om at kroppspresset og kroppsfokuset blant unge var så sterkt at mange hadde et selvhat til egen kropp. Og at dersom man lærte å kjenne sitt eget samfunns historie, at man også kunne lære å forstå seg selv. Og kjenne seg selv.

Dette er ikke så langt fra det budskapet som jeg føler at Walid Al-Kubaisi snakker mye om. At vi må lære å kjenne vår egen kultur, litteratur og kunst for å kunne forstå og, egentlig også da, like oss selv. Og når vi er trygge på oss selv og vår egen kultur, så blir vi også tryggere i å bidra, i å inkludere, og ja, kanskje da faktisk også kunne ta avstand fra kulturer og handlinger.

Og jeg tror at dersom man tar et skråblikk bakover på hvordan kulturer og religioner har behandlet kvinnekroppen, så kan vi lett forså den ambivalensen som oppstår når vi ser på et Playboy bilde. I nesten alle kulturer har man hatt, mer eller mindre, en hang etter å kontrollere kvinnen, og kanskje spesielt kvinnens seksualitet. Dette er jo veldig eksplisitt f.eks innen for praktiserende muslimske kulturer. Men også nokså synlig i vår egen språkbruk som f.eks med overhyppig bruk av "hore", når man faktisk talt ikke er det i ordets riktige forstand.

Kvinnekroppen, og kvinners seksualitet, kan synes som om er truende av en eller annen grunn. Siden man har hatt et ønske om å kontrollere den. Kan den bli for mye? Har den for mye kraft dersom den får fullt utløp? Jeg må si at jeg er litt fasinert over at det tok så hardt i denne retningen.

For der er jo også mye hyllest til kvinnen - både i samfunnet og i kunsten. Og kunsten har jo vært spesielt opptatt av kvinnekroppen. Og kompleksiteten i kvinnekroppen – At den har en så sterkt tilknytning til naturen. At kvinnekroppen kan føde gjør den jo veldig interessant? Ikke vel? Og det gir en spesiell følelse å kunne ha denne egenskapen altså. Man føler seg sterk og man føler kontakt med livet og jorden. Ikke til forkleinelse for noen menn altså – men kvinnekroppen er utrolig fascinerende og kompleks. Er det kanskje det som er truende?

Tatt historien og vår kultur i perspektiv så tenker jeg at det ikke er rart om disse kvinnekroppene se på med en viss "guilty pleasure" av menn – Der ligger selvfølgelig mer bak dette enn en ren hyllest til kvinnekroppen.

Som politiker er jeg i alle fall utrolig glad for at kunsten, og kunstnere som Erlend, klarer å få meg til å reflektere over dette. Alt trenger ikke være umiddelbart, alt trenger ikke ha et vedtak i stortinget, eller alt kan ikke kommuniseres i en twittersetning. I tillegg til at du gir meg rom til å reflekterer over vår måte å behandle og fremstille kropp på, så gir du meg også en påminnelse om hvor viktig kunst er.

Bare du Erlend, bare akkurat denne kunsten, klarer å få mine tanker på vei. Det ville forslag til partiprogammet i Arbeiderpartiet aldri gjort. Og jeg vet helt klart ikke noe om dine tanker og intensjoner bak kunsten. Det jeg vet er at de ikke er like mine. Og derfor er jeg så utrolig glad for at det ligger i min rett til å tolke dette selv.

 

At jeg kan tolke at du broderer kvinnen fint, med røde silketråder, for på en skånsom måte på et vis rette opp en feil som er begått.

 

Samtidig har hun ikke akkurat fått ullstrømper og Janusundertøy. Hun blir egentlig ikke helt tildekket. Kvinnen – i sin helhet – er egentlig like synlig – Men vi ser henne på en ny måte"

 






Erlend med en av kursdeltakerne

 

 

 

 

her er også reportasjen fra Lillesandsposten