Samtlige lag på de fire øverste nivåene i norsk
herrefotball, fra Rosenborg til Mandalskameratene, kunne spilt oppgjørene sine i
neste serierunde på dette arealet.
Lillesand Arbeiderparti har i flere år hatt sterkt fokus på
lokal forvaltning av strandsonen. I utgangspunktet har strandsonen et særskilt
vern gjennom et generelt byggeforbud i en 100 meters sone langs sjø og
vassdrag.
SSB publiserte i juli tall for hele landet rundt byggeaktivitet i strandsonen. De store
nasjonale tallene viser at 70 prosent av strandsonen er tilgjengelig for
allmennheten. Men tallene varierer sterkt landet over. Oslo-området og
Sørlandet peker seg særskilt ut – i negativ retning. Kun 30% av
strandsondearealet rundt Oslo-området er tilgjengelig for allmennheten. På
Sørlandet er det 50%. Altså mye mindre andel enn det resten av innbyggerne i
landet har.
Går man direkte inn i tabellen og tallene
for Lillesand ser vi at vi har 15 514 dekar med strandsone i vår kommune.
I 2019 blir 7857 dekar regnet som offentlig tilgjengelig. I år 2000 var dette
tallet 8 384. 527 dekar er bygget
ned av strandsonen i løpet av 20 år. Ser vi fra år til år ser vi at tallene
endrer seg nokså jevnt og stille, ikke dramatisk, nedover mot mindre areal
tilgjengelig strandsone for allmennheten. Resultatet er på snaue 20 år er at et
området tilsvarende nesten 87 fotballbaner er gjort utilgjengelig for allmennheten.
SSB bruker kartdata. Dette er altså rene tall om hva som
bygges av fra hus til veier. Her tar man ikke hensyn til eier. Rives et bygg ned, så endres kartet og bygges
det et opp så endres kartet. Statistikken sier ikke noe hvem som har bygget, om
det er dispensasjoner eller gamle arealplaner som er godkjent og så videre. Det
er bare ren beskrivelse av ren natur og bebygde områder. Det får heller ikke
frem nyanser knyttet til tilrettelegging for allmennheten som f.eks stinett og
offentlige oppkjøp av områder. Slåttholmen er f.eks helt lik om det ble eid av
motorsportforeninga eller som nå, av kommunen.
Der er unntak i loven for å bygge i 100-meters beltet f.eks
gamle reguleringer(se blant annet her
for en ny tolkning fra regjering) Og det kan gis dispensasjoner dersom
fordelene for allmennheten kan være større enn ulempene ved naturinngrepet.
Det
er kommunene som forvalter dette regelverket.
Årsaken til utbygging er mange. Det er godkjente reguleringer av
hytteområder, boligområder, områder unntatt fra 100-metersregelen og
dispensasjoner. I sum er resultatet altså uansett, at området med ren natur i
100 meter sonen blir mindre og mindre. Når er det lite nok? Når stopper det?
I de to siste periodene har det vært skillelinjer i
lokalpolitikken i Lillesand, både i hva man har stemt på i planregulering og i enkeltsøknader
om dispensasjoner fra 100-meters regelen. Hadde Høyre fått viljen sin i forrige
periode hadde Fløreneshalvøya blitt regulert til utbygging i tillegg til
Hestheia/området rundt Skifjell friluftsområdet. Begge disse områdene er
viktige både natur- og rekreasjonsområder for oss som bor i Lillesand. En nedbygging
av friarealer i Lillesand ville hatt høyere fart dersom Høyre alltid hadde fått
viljen sin gjennom. I sak om utvidelse av bygg på Bergkirk, en øy ut mot havgapet,
fikk Høyre nei fra fylkesmann. Nå presser Erna på for at Høyre skal få ja i
disse sakene.
Høyre er veldig
opptatt av at selv om vi har mange dispensasjoner, så handler det ikke om store
arealer eller endringer. Det handler ofte om fasadeendring f.eks. Det er ikke
fasadeendringer vi i Arbeiderpartiet ønsker å diskutere. Vi er veldig enig i at
man ikke bare kan måle antall dispensasjoner, men at vi må se på karakteren av
tiltaket.
Arbeiderpartiet sier ja til de dispensasjonssøknader i 100-meters beltet
som åpenbart gir større fordeler for enn ulemper for allmennheten. (Helt
nederst er en liten beskrivelse av plansakene i år for spesielt interesserte.)
I sommer hadde vi fokus på Skjødøysund hvorhøyreflertallet
regulerte inn en båthavn i kommuneplanen mot vår vilje. Grunnen til at vi
trekker frem Skjødøysund er både for å vise hvor uegnet en båthavn er i dette
sundet er og for å få fram hvordan reguleringsprosesser i strandsonen ofte blir
til tilfeldig og går under radaren for både politikere og innbyggerne ellers.
Arbeiderpartiet stod alene i kampen for at dette smale
sundet, som benyttes av de mykeste trafikantene på sjøen, badegjester, fritidsfiskere
og kajakkpadlere, skulle bygges ned.
Når denne planen nå er kommet til deltaljplanlegging og
høring i befolkningen så ser vi at mange reagerer. Flere og flere blir enige
med oss. Og partiet Venstre, som stemte for planen i bystyret, er nå ihuga motstandere.
Dette sier mye om hvor vanskelig det er å få fokus på konsekvenser av
Høyrepolitikk før gravemaskinene kommer.
Lillesand Arbeiderparti ønsker en mer helhetlig tenking
rundt utbygging langs strandsonen. Vi ønsker at vi får en egen temaplan for
Blindleia. På den måten får vi diskutert grunnleggende hvilken ressurs Blindleia
og strandsonen er for oss og diskutert oss frem til hvilke inngrep naturen og
neste generasjon tåler. Vi ønsker også at vi jobber fram en langsiktig plan for
å få etablert en sammenhengende kyststi i hele kommunen.
For Lillesand Arbeiderparti handler det om våre
fellesskapsverdier. Loven om vern i 100-meters beltet og lov om allmenn ferdsel
er jo der for å sikre allmennhetens interesser, ikke bare i dag, men i morgen. Intensjonen
bak dette lovverket må stå sterkere fremme når vi forvalter våre områder.
Skjærgården i Lillesand er blant Norges mest ettertraktede.
Betalingsviljen for å privatisere disse mange og små tiltakene er svært høy. De
økonomiske interessene for grunneiere å kunne tilrettelegge for salg av
fritidsbebyggelse er enorme.
Hytteeiere er også en ressurs. Hyttene gir folk flott
rekreasjon. Turister gir oss inntekter både i form av handel, men ikke minst
arbeidsplasser i håndtverkerbransjen. Å ha en egen temaplan, som kartlegger og
legger plan for alle ressurser er viktig for at vi skal klare å ta gode
balanserte valg.
-------------------------------------------------------------------------
Planutvalgets arbeid i 2019 før sommerferien
Nedenfor følger en kort
oppsummering av innholdet i PUV sitt arbeid om noen utvalget saker for
behandling av dispensasjon fra byggeforbudet i 100 m beltet.
·
6 møter, 52 saker (ex protokoll, ref- og
delegasjonssaker) 13 saker behandler disp fra 100 m belte. (Andre typiske
dispensasjonssaker gjelder plankrav, eller betingelser i areal eller reg.plan)
·
Allerede i første møte sørget Frp for at det mot
anbefalinger fra Rådmannen og mot Aps stemmer ble gitt tillatelse til
vesentlige terrenginngrep for en hytteeier: Sprenging for vei, parkering og
svømmebasseng. Huset var i utgangspunktet tillatt plassert her nettopp fordi
det ikke var behov eller krav om store terrenginngrep. Presedens tilsier at det
må påregnes at andre eiendommer i området vil søke om tilsvarende muligheter.
Stedet er Ribe i Høvåg, vestvendt på vegen ut mot Ulvøysund, sak 7/19 i PUV.
·
I femte møte fikk også Frp gjennomslag for at en
fritidseiendom på Bjørnholmen fikk utvide sitt fotavtrykk med nytt anneks og
tillbygg. Eiendommen inngår i et spesialområde for bevaring og hvor ny
bebyggelse ifølge verneplanen ikke skal tillates. Begrunnelsen fra Frp: «tiltaket… vil gi en vesentlig forbedret bruksverdi..». Sak
45/19 i PUV. Begrunnelsen fra posisjonen er altså at den private nytteverdien
har forrang foran nasjonale føringer om bærekraftig forvaltning.
·
I femte møtet fikk Frp også gjennomslag for å
tillate oppføring av sjøbod på eksisterende brygge, mot Fylkesmannens advarsler
om at den samlede virkningen av mange små tiltak medfører økt privatisert bruk
og forsterker inntrykket av en nedbygget strandsone. Sak 49/19 i PUV.
Begrunnelsen er bl. At det tidligere er tillatt bygging av sjøboder i området.
Ofte er vedtakene fra Frp begrunnet med at en dispensasjon ikke skaper
presedens siden hver sak er unik eller at dispensasjon må gis fordi det er gitt
i andre saker tidligere. Ikke vanskelig å se spiraleffekten her….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar